Supermarkeder: Engangsplast for frukt og grønnsaker blir mer og mer utbredt
Supermarkeder: Engangsplast for frukt og grønnsaker blir mer og mer utbredt

Video: Supermarkeder: Engangsplast for frukt og grønnsaker blir mer og mer utbredt

Video: Supermarkeder: Engangsplast for frukt og grønnsaker blir mer og mer utbredt
Video: Sydney, Australia Walking Tour - 4K60fps with Captions - Prowalk Tours 2024, Mars
Anonim

I supermarkeder der engangsplast til frukt og grønt er stadig mer utbredt. Og dette til tross for at miljøskade forårsaket av plast og det faktum at bruken av disse plastene koster mye mer, anslagsvis + 43%. Det er PlasticsEurope som gir oss litt mer data: 39,7 % av den totale etterspørselen etter plast kommer fra emballasje, hovedsakelig tilstede i frukt- og grønnsaksavdelingen til supermarkeder. Og økologisk mat savner heller ikke denne prosentandelen.

For å sammenligne med den forrige brukte forbrukerne 3,2 % mer for bruksferdig emballasje og 4 % mindre for bulkprodukter, uten plastemballasje. Dette forklarer hvorfor mange bedrifter i sektoren ikke ønsker å endre vanene sine: Det er forbrukerne som ikke ønsker å kjøpe bulkprodukter først, men heller foretrekker pakket.

Uansett hvor mye du ønsker å beskytte miljøet, er det ubestridelig forbrukere elsker ferdige frukt- og grønnsakspakker: på den ene siden sparer de tid, på den andre fremstår de som tryggere. Men Greenpeace påpeker at det ikke så mye er lommeboken vår som betaler for denne bekvemmeligheten, men miljøet.

Pietro Fiore, sjefen for frukt- og grønnsaksavdelingen i Todis, forklarte til Il Fatto Quotidiano at selv om det meste av salget skjer med løse produkter, er det i emballasjesektoren det har vært en økning i innkjøp. Og både Pietro Fiore og Renata Pascarelli, kvalitetsdirektør i Coop Italia, mener at det er to hovedgrunner til at forbrukere ikke endrer vanene sine:

  1. kjøp av ferdigpakkede produkter kunder handler raskere
  2. den ferdigpakkede frukten og grønnsakene unngår manipulering av andre som forårsaker en raskere forringelse av produktet og garanterer en større hygiene da et pakket produkt ikke kan ha blitt berørt av andre hender

Pascarelli mener imidlertid at plast ikke bør demoniseres. I stedet for å lete etter plastfri for enhver pris, er det bedre å velge monomaterialer eller bioplast, som er lettere å resirkulere. Det skal da også sies at miniavgiften på handleposer har gjort at mange kunder foretrakk å velge ferdigpakkede matvarer fremfor bulk med pose pålagt mot tillegg.

Flere foreninger, foruten Greenpeace, ber om det eliminere unødvendig emballasje. Et merkelig faktum angår imidlertid fremfor alt Økologiske produkter, et symbol på miljømessig bærekraft, men som også er pakket inn i plast, et stoff som bidrar til å skade miljøet. Her ligger problemet i behovet for sertifisering og i å sikre at forbrukeren enkelt kan skille mellom et økologisk produkt og et klassisk. Fremtidens trend vil være å finne stadig mer økologiske bulkmatvarer i supermarkeder, men ikke alle bedrifter jobber med samme oppmerksomhet rundt emballasjeproblematikken.

For eksempel har Todis en linje med papiremballasje, mens Coop har komposterbare bioplastposer. Men Greenpeace liker heller ikke sistnevnte: komposterbar bioplast kommer fra mais eller sukkerrør, derfor fra intensivt jordbruk som stjeler plass fra skoger. Og selv om de er definert som "bioplast" betyr det ikke at de kan bli liggende i miljøet: de brytes ned biologisk bare hvis de havner i passende komposteringsanlegg, ellers forurenser de miljøet like mye som de andre.

Anbefalt: